Tenk at noe SÅ godt, kan være så ENKELT! Det er jo nesten like lett som å ta en ferdigburger og steke den! Men dette smaker mye bedre!
I tillegg kan jeg anbefale dere alle å bruke polarbrød extrem som burgerbrød! Godt og et sunnere alternativ. Ikke minst er det like enkelt!

Ingredienser:

• 1 pakke Karbonadedeig
• Chilli
• Hvitløk
• 1 egg
• Salt og pepper

Så her gjør du:

1. Hakk chilli i små biter, etter ønsket mengde.

2. Hakk/rasp hvitløk.

3. Ha chilli og hvitløk i en stor bolle. Putt oppi karbonadedeigen og egget, rør det godt sammen.

4. Form 4 hamburgere i hendene og stek på middels til høy varme.

5. spis og nyt med det tilbehøret du måtte ønske!

Å lage dette innlegget satt langt inne, nettopp fordi de idrettslige prestasjonene på denne turen var så jævelig dårlig at jeg hadde mest lyst til å grave meg ned og aldri se solen igjen! Så sinnsykt skuffa og grinete, forbanna og irritert på meg selv. Fikk jo ikke til noe av det vi hadde trent på jo! Det var bare helt shutdown i hodet!
Og for å skåne dere for flere fraser og banneord så avslutter jeg sammendraget av den ene jævla kampen!For det er ikke annet å si enn: Patetisk dårlig!

Men her kommer i hvertfall et bildedryss fra en vellykket (om ikke sportslig, men) sosial tur!

Akkurat som bildet følte jeg meg.. Rett til helvete og langt oppi rumpa og litt til! Sinnasmurf!

Frøken Bom bom, Emma og Ina, afterparty er tingen!
Det positive den dagen var kanskje heller det sosiale! Og for første gang på flere mnd så drakk jeg.. Litt.. Var jo livredd for å bli full!

Det skal sies at det er mye sykepersonell på stevnet, noe som er veldig bra!

Knallgøy å se på team point fighting! En helt egen og sær sport må jeg si!



Hvem skulle tro at skalldyr i pasta var godt!? NAM

Mitt aller første glass vin! Og det var raskt tomt!

Kjell og Geir koser seg med mat, som alltid!



Første dagen i Venezia, det var litt av et inntrykk det gav! Jeg stod bare å måpte! Fantastisk flott.

Kjell og Bom bom

En må jo bare elske Venezia, og Italia for den saks skyld! Det er et fantastisk land, med et utrolig sjarmerende språk.

Ina i kjent stil!

Her er vi oppi et klokketårn som jeg ikke husker hva het..

Vi besøkte den ene kirken på markusplassen.





Ylva og Geir. De søte turtelduene da!



Vi besøkte Dorsepalasset, OH LORD! Fantastisk..! Ikke det at det egentlig var lov å ta bilder.. Men care.



Bussbåt!

13timer.. TRETTEN lange og mange timer med reise. Jeg hadde lett bytta ut en 13timers flytur der du sitter stille mot det kaoset vi møtte! Italia er vel og fint det altså, men når ingen skjønner hva du sier eller når vi ikke skjønner hva de sier så blir det noe problematisk å være på tur!

Dag 1: Reisen som aldri tok slutt.

Det begynte jo knirkefritt vi hadde god tid til flyet og når vi landet i Roma fikk vi tak i en taxi på sekundet- det virket lovende med andre ord!
Etter tidenes sykeste taxitur fra flyplassen til jerenbanestasjonen begynte de virkelige problemene. Vi fikk tak i biletter rimelig enkelt og greit, men så skulle vi finne dette toget da.. Vi skulle på plattform 4. Vel det var det rutelisten sa og en lokal fortalte oss, men så feil kan en ta.. Tiden gikk og det kom jo ikke noe tog! Vi fikk endelig spurt en og det toget hadde gått for 2min siden fra SPOR 7! Hurra skal jeg si dere!

Vi fikk ombooka biletten og fikk et nytt tog til Rimini.. Lite visste vi at dette var et lokaltog som stoppet innom hvert eneste stopp som tenkes kan.. Vi satt der i et par timer og motet mistet vi sakte men sikkert. Men så så vi endelig skiltet: RIMINI! Hurra, vi er fremme.. NEI.. Vi gikk av og kom på tidenes mest øde plattform .. Faen.
Ingen taxi og ingen folk å spørre.. Til sist fant vi et hotell der de ikke nødvendigvis forstod hva vi sa, men de ringte etter en taxi til oss. 8km senere eller 3stoppspor senere kom vi frem til hotellet! Hotel King. Nå var vi faktisk så sultne at vi hadde tidenes etegilde når vi kom oss på resturanten ved siden av! Og for en mat! Italia har helt fantastisk mat.

Total reisetid: 13timer = Total utmattelse!

Dag 2: God mat = Stappa julegris, ut på løpetur!

Oh, jeg var så mett denne morran.. Det føltes ut som jeg var en stappa julegris etter gårsdagens mat! Jeg stod opp kl 7 for å komme igang før innveieng og registrening, siden det ikke var noe maxvekt så kunne jeg jo faktisk spise frokost! Jeg hadde virkelig gledet meg, men for en nedtur det ble! Hotellfrokosten var ikke mye å skryte av!

Vi dro opp til hallen som lå et stykke unna og jaggu så fikk vi en bomtur, igjen.. Jeg skulle ikke veies før kl 14.. Jaja, så tok vi oss "litt" lunch og gikk en tur på stranden. Kl 15 tok vi turen opp igjen og i alt kaoset kom man endelig frem til registreringa. Men det er jo fryktelig gøy når ingen forstår hva du sier!! No capisco! Så skulle man veies da.. Trodde jeg! Men siden det ikke var noe maxvekt så slapp jeg jo det.

Vi dro tilbake fra hallen, jeg tok en liten gåtur i gatene for så å hive meg på en løpetur langs promenaden ved stranda. Seriøst mange folk som løp der.. Skulle tro det var en sånn show off place der alle skal vise seg frem!

Mat. Nok en gang mere mat.  Vi heiv oss inn på et fint lite sted der vi ventet, lenge og litt til.. Det var noe galt med ...ovnen?... så vi fikk jo ikke mat før godt over 1 time, men det skal sies at det var et super trivlig sted med veldig god mat! NAM.

Så tok vi turen til et utested der det var karaoke, for et fantastisk opplegg og utrolig flinke sangere! Det er noe annet enn karaoken på Harbour på brygga det!
Sammenlagt så har de to første dagene vært noe slitsomme, sovet mye mellom slaga. Men maten og hele dette stedet er så flott at det har vært en veldig bra opplevelse så langt!

NÅ ER DET IKKE LENGE TIL ITALIA... Wuæææ! og hurra, men iiik og jippi! Jeg har med andre ord litt delte meninger om hva jeg mener om å skulle gå kamp i Rimini om litt over 1uke.. I min vektklasse (+65 - __) er det 8 utøvere, hvor 4 er fra Norge, 3 fra Italia og 1 fra Sveits. Dette blir spennende! Jeg tør ikke å google opp noen av navnene, for da får jeg tidenes nerver. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men når jeg ser et bilde motstanderen(e) (som jeg ikke har møtt før) begynner overanalyseringa og tankene; Hun ser sterk ut, hun trener mye, jeg er jo ikke så god, jeg burde løpt og trent mer. En dømmer seg selv nedenom og hjem, noen som kjenner seg igjen?

I dag har vi flyttet til et nytt lokale for en liten periode mens hallen vår pusses opp.
Kjell har filmet oss og hvordan vi utfører ting. Veldig lærerikt, meget frustrerende! Spesielt når en ikke føler at en klarer å rette på det som ikke var så bra!

Filming er veldig effektivt i grunn så jeg har nå sett (samt kjent) på hva som må endres. Så det jeg nå må jobbe med fremover er:

• Rytme
• Ligge fremover ikke bakoverlent (f.eks ved spark og slag)
• Bruke mindre krefter i spark (taper mye energi her)
• Rett vinkel på Hoock (Den bærer preg av gele)

Løpinga og kondisjonen er så langt ganske grei. Kjente jeg brukte mye energi i forbindelse med sparka i dag, noe som ikke er helt heldig, siden jeg driver med KICKboxing.. Det er en liten vei å gå!
Jeg kan ikke understreke nyttigheten av filminga og oppfordrer alle tid å gjøre dette selv, enten det gjelder løping, håndball eller styrke!
Det er så mye en kan lære og forbedre ved å se seg selv!

Jeg er i hvertfall ikke redd for å legge ut bilder der jeg virkelig svetter som en gris! Dagens løpeøkt var jaggu litt av en svetteøkt, det kommer ikke LITT frem, en gang hvor mye det bare rant og rant! Reine badstua nede på Vallø om dagen! Det positive med det er jo at en får ut mye vann av kroppen og blir raskt varm, slik unngår jo en blant annet skader.

Jeg holdt ut på mølla i 45 min der jeg lå på mellom 8.5-10km/h. Fokuset for denne økta var å holde ut og ligge på fysisknivå 2 over en lengre periode (dvs et jevnt tempo). Når jeg så at pulsen uansett ikke kom seg ned på nivå 2 igjen, økte jeg hastigheten og dermed lå jeg resten av økta på nivå 3.

Det positive med å bruke en pulsklokke er å kunne holde oversikten med sin egen fysiske kapasitet! Øker pulsen for fort eller ligger for høyt kan en lett minske nivået slik at pulsen synker. MEn det er jo også et fint redskap når en skal jobbe med intervaller og makstester!

I<3Polar!

Fornøyd med dagens økt! Holdt ut hele "veien", eller tiden er vel kanskje mer riktig å si!

Gaaah, baaajs, baaah.. Ja det er egentlig ordene som popper opp i hodet etter dagens økter!
Jeg og Mia kjørte på med en morraøkt før frokost, den viste seg å bli meget seig! Det var så usannsylig varmt på gymmet og energien var jo ikke akkurat på topp! Vi holdt ikke på lengre enn en halvtime, men svetten stod til alle kanter, det kan jeg love dere!

Etter noen timer med skorydding og montering av tvbord (Rart hvor MANGE TIMER sånt pjatt tar!) var det igjen klart for litt kickboxing!

Jeg liker jo å være tidlig ute for å varme godt opp, siden jeg var ferdig oppvarma før resten av Co kom, kjørte Kjell litt rette slag på votteputene. Det kjentes veldig bra ut, frem til jeg ble litt i overkant ivrig. Merker stor forskjell fra de slagene der jeg er avslappet og til de som er over av seg med iver og evt spent muskulatur.
Etter det så kjørte vi på med de vanlige 3 rundene med tennisball, skyggeboksing og tauet. Utrolig at en kan bli motivert av å klare å sprette en tennisball!

Så kjørte vi videre på med kombinasjoner med armer og ben av ulike slag.
Det er noe med at enkelte øvelser virkelig fungerer for meg og kroppen, mens andre ikke. Det handler vel litt om at jeg ikke er teknisk utviklet nok enda, og at det nødvendigvis ikke passer meg (ENDA). Det skal i hvertfall ikke stå på vilja og motivasjonen.

Men så skulle vi kjøre helt basic enkle slagteknikker på rullering.. Og har så skjedde det noe rart! Jeg ble tidenes kløne og bare et enkelt rett slag føltes nesten umulig- Jeg ble sinnsykt frustrert og irritert på meg selv og jeg hadde mest lyst til å åpne skallen og omprogrammere hjernen fra å ville gi opp, til å bare få det til på første forsøk. Det kom seg jo heldigvis etter et par gjennomføringer av de ulike kombinasjonene. Men jeg vil jo gjerne klarer å slå de to første like bra som resten! Men men, en dag så kommer det og! Den dagen skal bli herlig!

Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne dette innlegget, for jeg har gjort så fryktelig mye i dag! NOT.. Jeg har sydd og sydd, til skuldrene og hodet sa: Stopp å sy og få ræva i gir. Så da farta jeg ned til treningssenteret sammen med Mia.

Sying dere, det er fader meg ikke til å tulle med! Det er livsfarlig for plutselig knekker nåla og kommer som et prosjektil rett mot øyet, det er bare å dukke og ta på verneutstyr, for her blir det storm! I dag har jeg sydd fóret til kjolen jeg holder på å lage. Det viste seg å være veldig krevende og konsentrasjonen ble virkelig satt på prøve.. Stoffet er så inmari glatt. Tidkrevende arbeid altså!

Men som sagt så ble det jo en økt på vallø i dag med Mia. Jeg har vært meget flink til å gjøre ting som får tankene vekk de siste dagene. Så nå venter jeg egentlig bare på at smellen skal komme en av dagene..
Siden det ikke blir noe trening i morra klinte vi til med en bein, bryst og mageøkt. Så får vi se hvor velfungerende kroppen er i morra på jobb..

Det er ganske fantastisk hvordan aktivitet hjelper mot hodepine og vonde skuldre!

På programmet i dag:

• Benkpress 30kgx8, 40kgx8, 50kgx5x2
• Grønne mil (Gående utfall) 10kg, 20kg, kroppsvekt- 3 runder (6 lengder)
• Knebøy med egenvekt 100rep
• Div mageøvelser 80rep
• Hangups med vektreduksjon -20kgx5x3
• Negative hangups x3
• Tåhev 60kgx10, 65kgx10x2

Siden det er 17.mai i morra skal jeg jobbe som vakt fra kl 17-04... Det blir noen timer det kan en si! Jeg tipper jeg er ganske ferdig etter jobb i morra og må gå i dvale resten av helgen. Nei vent, det kan jeg jo ikke.. Jeg skal jo jobbe og på EVCfest på lørdag.. Du kan hvile når du er dau!

I dag har jeg vært så sykt produktiv at det halve kunne vært nok. Jeg har liksom ikke akkurat følt for å ha noe pausetid og tenketid i dag, så det har gått i jetfart. Som noen kanskje har lagt merke til har det vært litt stille de siste dagene, det har rett og slett vært en tung uke og noen virkelige tunge studer før vi måtte ta farvel med charlize.

Men slik føltes det i dag, så sykt klar for å trene om morran... Uten frokost...

ØKT 1: KARDIO OG STYRKE

Oppvarming- rask gange (10min) 
Løping (25min) på mølla.
Powerwalk (8min)
Avkjøling (3min)

Men jeg følte rett og slett ikke for å slutte så da ble det en skulderøkt i samme slengen.

• Militærpress 11kgx8, 13kgx6x2
• Skulderpress-maskin 30kgx10, 40kgx8x2
• Lat Delta 7kgx8, 8kgx8, 9kgx8
• Fremre Delta 5kgx10x3
• Stabilisering av kne 10x4
• Stabilisering Gluteus 10-10-10x1

Det var faktisk veldig deilig å være i gang igjen. Følt meg som en pudding med litt for mye saus den siste uka, med andre ord skikkelig ukomfortabel i eget skinn. Så nå er jeg klar for en ny økt i morra igjen, kanskje ender jeg opp med å GÅ en liten tur på morran.. Hvem vet!?

ØKT 2: KICKBOXING

Litt sånn happyfølelse ute å går om dagen. Jeg har bortimot sluttet å puste og pese som en hvalross. Samtidig så fikk jeg tidvis til å strekke ut de forbanna lange armene mine og holde rytme (Tidvis ja.. Men tidvis er bedre enn ikke no tid!)

Så ja på tapeten i dag så ble det

• 1 runde på tauet og 1 runde skyggeboksing
• Kombinasjoner.. Som nå er litt sånn borti det blå.. Rart hvordan det sitter i kroppen og IKKE i minnet.
• 3 Runder på sekk: Frie kombinasjoner (frie ja! Ikke de samme 6/7..)
• 1 Runde med kun slag på sekk

Det var igrunn litt rart og ha "frie" tøyler på sekken og jeg følte meg straks både rådvill og bortkommen. Men det gikk over etterhvert som jeg bare gjorde det jeg skulle og holdt roen. Har jo jobbet mye med det å ikke anspenne meg, så ja jeg blir jo kanskje litt sliten etter 4 runder.. Men det er ikke den samme død-følelsen som har kommet tidligere, det er heller litt: bring it on sekken, gi meg en på trynet så gir jeg deg to..

Så alt i alt en god følelse og klar for å gi jernet fremover mot WorldCup (Italia, LightContact)... Jeg skal så til finalen! BASTA

Det har jo vært gradering hos oss de to siste gangene. Så det er jo alltid like gøy å se andre ha det jævelig! Tihi. <3

Jeg har vært helt utladet de to siste dagene etter nyheten om at Charlize skal avlives til tirsdagen. Så i dag hadde jeg bestemt meg for å komme meg ned på trening uansett humør! Bare å plugge i øreproppene å gå å furte og late som om all ting var i skjønneste orden.

Det var jo litt blanding av alle mulige følelser som kom under treningen i dag, men endelig etter en stund klarte jeg å stenge alt ute og bare gjøre det jeg skulle gjøre. Så i dag ble det til og med et par nye rekorder! Jeg har for første gang klart en hangup fra hengende stilling til haka på stanga. Så da har det jo funket med alle de negative hangupsa og øvelsen med vektreduksjon.

Men i dag kjørte jeg på med så mange øvelser at jeg husker dem ikke alle i hodet mitt. menn sånn ca ble det:

• Hammercurl 10kgx8 15x8 19x5
• Triceps bak hodet 13kgx8, 16x8, 19x5
• Triceps nedtrekk tau 40x8, 45x8x2
• Triceps bak hodet med tau 40x10x3
• Bicepscurl i stativ 20x6- reduksjon til 15x4, 2 serier. 20x4- reduksjon til 15x6.
• Dipsmaskin 80kgx8, 90kgx5x2
• Facepull 45x10, 50x10x2
• Omvendt flyes 7kgx10, 9kgx10, 10kgx8
• Enarmshantelroing 20kgx8, 21kgx8, 23kgx8
• Dips på benk 10x5
• Bicepscurl med hantel 11kgx8, 12x8, 13x8
• Hangups x3
• Negative hangups x3
• Bisepscurl med z stang 10kgx8, 14x8x2

Dæsken, nå er jeg imponert over huskeevnene mine! Jeg trooor faktisk dette var alle!

Just keep smiling, so no one can see the pain! Pokerface.

Så nå sitter jeg i sofan med lille snuppa og slapper litt av. Det handler om å ta vare på og skape fine dager frem til vi må si farvel.
Lille hjertet mitt <3

Lille hjerte, farvel. Det er så inmari tungt å si det, tenke det. Tenke og vite at jeg snart må si farvel.
Lille hjerte jeg kommer aldri til å glemme deg og alt du har gitt meg; både på godt og vondt.
Lille hjerte du gir meg et stort tomrom når du ikke lenger er her. For hvem kunne tro at ei så lita frøken kan være så stor.

Lille hjerte du skal få slippe å ha det vondt. Du har hatt vondt for lenge og du fortjener å få fred.
Lille hjerte, jeg vil ikke slippe deg,
Lille hjertet, Farvel <3

 Jeg vil virkelig ikke si farvel, men jeg vet du kommer til å få det bedre. Akkurat nå så prøver jeg bare å lå være å tenke på at jeg om ikke mange dager må si farvel. Ikke få lov til å våkne opp til det lille morratrynet og ei lita frøken som skriker etter oppmerksomhet og sier: Hallo søster, våkne daaa!
Tenk å ikke få se lille snuppa ligge i solsteika og nyte varmen som ingen annen.
Det er utrolig tunge tanker som jeg virkelig skulle ønske jeg kunne bar skrudd av.
Kjære lille jenta mi, jeg kommer til å savne deg.

Jeg vet at avgjørelsen som er tatt er riktig, for du har det så utrolig vondt. Ingen fortjener å ha et liv i smerte, men allikevel så gjør det så vondt. Det gjør så vondt at jeg vil bare legge meg i et hjørne og dø.

Jeg gruer meg så fryktelig til dagen, til å se deg forlate oss og vite at jeg aldri mer vil se deg igjen.

Come what may, I will love you... Until my dying day.